livet mitt er kaos, eller er det det ?

stressfaktoren er høy, og jeg roper høyt hurra for de få timene i uka jeg faktisk kan sitte på rumpa mi og gjøre hva jeg vil. man setter så utrolig stor pris på sånne ting når man må jobbe for de, og ikke lengere tar de for gitt. Men det er jo som sant skal sies :'' Du vet ikke hvor mye du savner det før det er borte.'' Noe jeg tror noen har kjent på kroppen nå!


Alle de spørsmålene og tingene som har skjedd de siste dagene har fått meg til å tenke forferdelig mye. Jeg har mye 'hva om?' 'hva hvis?' 'hvorfor er det sånn?' 'hvorfor er det ikke sånn?' Jeg veit det er dumt av meg å tenke sånn, ting blir jo ikke bedre av det. Men jeg kan ikke noe for det. Det er mye som faktisk ikke kan fortsette som det gjør nå, og det er for min skyld disse forandringene skal skje. Det er jo ikke akkuratt sånn at jeg går inn for å såre noen. Men jeg tror det er litt motsatt.



I morgen er det først praksis, der jeg skal ha lederdag. Så er det jobb hvor jeg skal lære ei opp ang kassa osv. Håpe begge deler går mye bedre enn hva jeg nå sitter her å tror det skal gjøre !


Jeg er lei av rotete liv. Tingene mine som er spredt overalt. Kald og kjip restemiddag fordi jeg aldri klarer å komme hjem i tide, eller ikke kommer hjem. Bil som stopper. Og brøytebiler som velger å kjøre på den. Folk som krever litt mer enn jeg kan gi. 19 dager til jeg er 21 år. Det faktum at jeg liksom skal være 'sunn og flink'. Ting jeg bare utsetter og skyver foran meg. EBnett. Snøen som velger å komme som en dust å snø ned alt som er. Ja. Lånekassa og hele pakka.